Hva er konisering og hvor mange blir konisert i Norge?

Konisering er en kirurgisk prosedyre som brukes til å fjerne et lite område av vev fra cervix (livmorhalsen). Denne typen kirurgi brukes ofte for å diagnostisere og behandle celleforandringer i cervix, som kan utvikle seg til kreft hvis de ikke behandles.

Hvorfor får vi celleforandringer? Infeksjon av Humant Papilloma virus (HPV) er en av de største risiko faktorene for å få celleforandringer og videre livmorhalskreft.

Konisering er en kirurgisk prosedyre som brukes til å fjerne en liten del av tuppen på livmorhalstappene for å behandle celleforandringer i livmorhalsen. Det finnes forskjellige metoder for konisering, inkludert:

1. Kald kniv konisering (CKC): Denne metoden innebærer at en liten kjegleformet bit av livmorhalsen fjernes ved hjelp av en kirurgisk kniv. CKC kan gjøres under lokal eller generell anestesi, avhengig av pasientens preferanse og omfanget av inngrepet.
2. Elektrokirurgisk konisering (LEEP): Denne metoden innebærer at en tynn ledning er plassert på livmorhalsen og brukes til å skjære gjennom og fjerne en kjegleformet bit av vev. LEEP utføres ofte på poliklinisk basis under lokalbedøvelse, og kan vanligvis utføres raskt.
3. Laser konisering: Denne metoden innebærer bruk av en laser for å fjerne en kjegleformet bit av livmorhalsen. Laserkonisering utføres vanligvis under generell anestesi, og kan ta lengre tid enn CKC eller LEEP.

Valg av koniseringsmetode avhenger av pasientens alder, helsetilstand, graden av celleforandringer i livmorhalsen og andre faktorer som vil bli vurdert av legen eller gynekologen som utfører prosedyren.

Selve inngrepet er kort og gjennomført på 15 minutter. Et par dager borte fra arbeid og fysisk aktivitet er helt normalt. Du vil få god oppfølging etter ett slikt inngrep og celleprøver vil bli gjennomført tett frem til de kan bekrefte at alt ser bra ut.

Etter at prosedyren er ferdig, vil legen gi deg instruksjoner for hvordan du skal ta vare på deg selv hjemme. Du kan forvente å ha litt smerter og blødning i de første dagene etter prosedyren, men dette er normalt. Legen din vil også gi deg beskjed om når du skal komme tilbake for en kontroll og resultatene av vevsprøven som ble tatt under prosedyren vil bli analysert for å se om det var noen tegn på kreft eller andre alvorlige tilstander.

Konisering er en vanlig og trygg prosedyre som kan bidra til å beskytte mot utvikling av kreft i livmoren. Dette kan anses som en mer psykisk belastende hendelse en selv gjennomføringen av prosedyren. Ofte har mange uro og bekymring rundt celleforandringer og hva det betyr. Er du redd og usikker, få en god samtale med din lege. Det skal ikke være nødvendig å bekymre seg for verken konisering eller celleforandringer som er mindre alvorlig grad. Konisering gjennomføres som oftest som et forebyggende tiltak mot kreft og ikke i behandling av forekomst av kreft eller forstadiet av kreft. Så husk dette før du blir veldig bekymret.

Vi har ikke nøyaktige tall på hvor mange som blir konisert i Norge, men det er rundt 3000 kvinner i året som gjennomfører dette inngrepet og det er en vanlig prosedyre. Konisering er en svært trygg prosedyre med lav risiko for komplikasjoner, og mange pasienter kommer seg raskt etter prosedyren.